Fredrikstad festning: voller, bastioner og vollgrav

På denne siden

Slik er festningen rundt Gamlebyen bygd

Fredrikstad festning er et bastionsanlegg, ikke en borg samlet i én bygning. På landsiden danner jordvollene en kantete forsvarslinje med fremspring, rette vollstykker og en bred vannfylt grav foran. Bastionenes form gjorde det mulig å forsvare vollen fra siden.

Gamlebyen er bysamfunnet innenfor vollene, mens festningen omfatter både befestningene og bybebyggelsen. I guiden til Gamlebyen i Fredrikstad finner du også gatene, torgene og bymiljøet innenfor forsvarsverket.

Hvorfor ble Fredrikstad befestet?

Da Danmark-Norge mistet Bohuslen ved freden i Roskilde i 1658, kom svenskegrensen nærmere Fredrikstad. Det økte behovet for et permanent forsvarsanlegg. Frederik III godkjente befestningsplanen 27. mars 1663.

Det gammelnederlandske systemet utnyttet jord og vann som forsvarsmidler. Lave jordvoller og en bred vanngrav passet det flate terrenget ved Glommas utløp. Anlegget ble bygd og forbedret gjennom flere perioder.

Militær virksomhet fortsatte altså lenge etter at festningen mistet rollen som aktivt forsvarsanlegg. Se Fredrikstads historie for sammenhengen mellom festningsbyen og resten av byen.

Hvordan virker bastionsystemet?

En bastion er et fremspring fra hovedvollen med plass til kanoner og annet skyts. En helbastion har normalt to frontsider, kalt faser, som møtes i en spiss, og to flanker bak dem. En halvbastion mangler én flanke.

Det rette vollstykket mellom to bastioner kalles en kurtine. Flankene gjorde det mulig å skyte langs vollgraven, kurtinen og frontsiden på nabobastionen. Dermed kunne forsvarerne dekke områder som var vanskelige å beskytte med skudd rett fram fra vollen.

Se sammenhengen mellom to nabobastioner

Prins Fredriks bastion og Prins Christians bastion er forbundet av østre kurtine. Se langs graven mellom dem, og finn de kortere sidene som vender mot nabovollen. Tenk deg skuddretningen langs festningsfronten: En angriper tett ved vollen kunne bli beskutt fra siden.

Tips: Finn flanken, ikke bare bastionens ytterste spiss. Det er flankene som gjør den kantete formen forståelig som forsvarsverk.

De fem bastionene på landsiden

Opptellingen gjelder hovedanleggets landside. Elvefrontens batterier og fremspring, ravelinene og de fremskutte fortene kommer i tillegg.

Vollgrav og utenverk: forsvar i flere ledd

Hovedvollen sto ikke alene. Terrenget utenfor, utenverkene og den vannfylte graven skapte hindringer foran den, samtidig som området kunne beskyt­tes fra festningen.

Glacis

En slak skråning utenfor festningsgraven, utformet slik at forsvarerne kunne beskyte den.

Ravelin

Et vinkelformet utenverk foran en kurtine. Det ligger adskilt fra hovedvollen, i motsetning til bastionen som er en del av den.

Vollgrav

Den vannfylte graven foran hovedvollen. Gravene er flere steder over 40 meter brede.

Kynette

En dypere midtrenne i vollgraven, anlagt for å hindre vading.

Jordvoll

Hovedforsvarslinjen, formet som bastioner og kurtiner.

Bjørnene regulerte vannet

Nordre og Søndre bjørn er demningsanlegg som skilte vollgravene fra Glomma. De gjorde det mulig å holde vannstanden i gravene høyere enn i elva. Navnene viser altså til deler av vannreguleringen, ikke til bastioner.

Elvefronten har en annen utforming

Mot Glomma består befestningen av en gråsteinsmur forsterket med jordvoller. Sammenlign muren langs elva med bastionene og vollgraven på landsiden. Da ser du hvordan forsvaret ble tilpasset ulike sider av byen.

Portene styrte ferdselen inn og ut

Vollporten, også skrevet Voldporten, var den historiske festningens eneste ordinære inngang fra landsiden og ble stengt om natten. Den hvelvede porten med vaktstue over erstattet en tømmerport i 1695. Vollportravelinet foran inngangen ble anlagt i 1666 for å beskytte hovedporten.

Mot Glomma ligger Ferjeporten, også kjent som Færgeporten, Mellomporten og Kommandantporten. De nåværende portene er fra henholdsvis 1727, 1727 og 1684.

Sortiportene hadde en militær oppgave: De var utfallsporter for tropper. Østre sortiport ga forbindelse til nedre voll og over graven mot den dekkede veien til Kongsten. Søndre sortiport gir gangforbindelse over vollgraven og søndre ravelin mot Vaterland.

Turforslag: Vollporten og de sørlige vollene

Start utenfor Vollporten ved Vollportravelinet. Følg deretter kulturminneløypas stopp sørover langs landsiden til Prins Georgs bastion, og avslutt med retur gjennom gatene innenfor vollene. Dette er en tur langs den sørlige delen av anlegget, ikke en beskrivelse av en hel runde rundt festningen.

Bruk gangveiene mellom stoppene. Oppe på vollkronen ser du langs forsvarslinjen, mens en tur nedenfor vollen eller utenfor graven gir andre perspektiver. Du trenger ikke holde deg på vollkronen hele veien.

1. Vollportravelinet og brua: Se at utenverket ligger adskilt fra hovedvollen og foran inngangen.
2. Vollporten: Gå gjennom porten og se vaktstua over hvelvingen.
3. Prins Fredriks bastion: Finn fremspringet og flanken som vender langs graven.
4. Østre kurtine: Se det rette vollstykket mot Prins Christians bastion. Legg merke til østre ravelin foran det og sortiporten gjennom vollen.
5. Prins Christians bastion: Se tilbake langs kurtinen. Forestill deg hvordan skyts fra flankene kunne beskytte området mellom bastionene.
6. Søndre kurtine og Prins Georgs bastion: Fortsett til halvbastionen. Se hvordan landsidens befestning møter elvefronten, og finn demningsanlegget Søndre bjørn sør for bastionen.

Gå tilbake gjennom bygatene til Vollporten. Legg gjerne inn en avstikker til elvefronten for å sammenligne murverket med landsidens jordvoller. For en kortere tur kan du snu etter Prins Fredriks bastion.

Vil du også se de nordlige bastionene?

Legg til Prinsesse Charlottes bastion og Gyldenløves bastion som egne stopp. Bruk kartet i kulturminneløypa til å finne dem. Da får du sett alle de fem hovedbastionene på landsiden uten å planlegge turen som én sammenhengende vandring på vollkronen.

Tips: Sett av god tid til stoppene framfor å behandle turen som en trimrunde. Vil du også besøke Fredrikstad Museum i Tøihuset og gå til Kongsten, kan du sette av en halv dag.

Forleng turen til Kongsten fort

Kongsten fort sikret høyden Galgeberget utenfor byen. En fiende som behersket høyden, kunne skyte inn i hovedfestningen. Derfor måtte også dette terrenget inngå i forsvaret.

Johan Caspar von Cicignon planla fortet, som sto ferdig til Christian Vs besøk i 1685. Den bevarte dekkede veien forbinder fortet med hovedfestningen, og Østfoldmuseene anbefaler den som gangadkomst. «Dekket» viser til en forbindelse beskyttet mot fiendens innsyn og beskytning, ikke en overbygd gang.

Ta forlengelsen som en egen avstikker fra Gamlebyen. Guiden til Kongsten fort forklarer anlegget og adkomsten. Sjekk besøksmuligheter og arrangementer hos Østfoldmuseene før du planlegger et besøk i fortets innvendige rom.

Flere anlegg hørte til forsvaret

Isegran, Cicignon, Akerøy og Huth var andre fremskutte verk knyttet til Fredrikstad festning. Festningsverkene på Isegran passer som en egen utflukt for å forstå forsvaret ved Glomma, mens Kongsten er gangforlengelsen fra landsiden.

Adkomst og praktiske hensyn

Gamlebyferga går mellom Cicignon og Gamlebyen over Glomma. Fra fergeleiet i Gamlebyen kan du gå gjennom bygatene til Vollporten. Se adkomstguiden til Gamlebyen for alternativer med buss, sykkel og bil.

Byfergene er gratis per oktober 2026, også med sykkel, ifølge Fredrikstad kommune. Gjeldende avganger og rutelenker finner du på kommunens side for byfergene.

Med rullestol eller barnevogn bør du avklare en konkret gangtrasé før turen og velge passasjer som passer behovet ditt. Bruk bygatene mellom stoppene framfor å gjøre hele vollkronen til et krav. Hold avstand til bratte kanter og vannet, særlig med barn.

Ofte stilte spørsmål

Når ble Fredrikstad festning bygget?

Den første hovedbyggefasen var 1663–1666. Festningen ble senere utvidet og forbedret, og de viktigste fortifikasjonene var på plass på 1740-tallet. Fredrikstads grunnleggelse i 1567 er en annen hendelse.

Hvor mange bastioner er det i Gamlebyen?

Hovedanleggets landside har tre helbastioner og to halvbastioner: Gyldenløves, Prinsesse Charlottes, Prins Fredriks, Prins Christians og Prins Georgs bastion.

Hva er forskjellen på en bastion og et ravelin?

En bastion er et fremspring fra hovedvollen. Et ravelin er et adskilt utenverk foran en kurtine, det rette vollstykket mellom bastionene.

Kan du gå en rundtur langs vollene?

Du kan lage en tur med retur gjennom Gamlebyen. Følg for eksempel stoppene fra Vollporten til Prins Georgs bastion, og gå tilbake gjennom bygatene. Bruk gangveiene mellom stoppene framfor å kreve en sammenhengende trasé på vollkronen.

Hvordan går du fra Gamlebyen til Kongsten fort?

Følg den bevarte dekkede veien mellom hovedfestningen og Kongsten fort. Østfoldmuseene anbefaler forbindelsen som gangadkomst.

Er Fredrikstad festning og Fredriksten festning samme sted?

Nei. Fredrikstad festning omslutter Gamlebyen i Fredrikstad. Fredriksten festning ligger i Halden.

Kilder

• Forsvarsbygg: Fredrikstad festning – festningssystem og arkitektur.
• Forsvarsbygg: Verneplan for Fredrikstad festning.
• Forsvarsbygg: Festningsordbok.
• Fredrikstad kommune: Fakta om Fredrikstad.
• Fredrikstad kommune: Strategi for Gamlebyen.
• Lovdata: Fredningsforskriften for Fredrikstad festning – anlegg og objekttabell.
• Østfoldmuseene: Om Kongsten fort.
• Fredrikstad kommune: Informasjon om byfergene.
• Fredrikstad kommune: Byfergene og rutelenker.
• Store norske leksikon: Fredrikstad festning.
• Store norske leksikon: Bastion.
• Lokalhistoriewiki: Fredrikstad festning – kulturminneløype med kart og stopp.
• Lokalhistoriewiki: Fredrikstad festning – utenverk og krigshistorie.
• Lokalhistoriewiki: Dekket vei.