Fredrikstads historie: fra grunnleggelsen i 1567 til i dag

På denne siden

Fredrikstads historie følger Glomma: fra den opprinnelige byen på Østsiden til sagbrukene langs elva, sentrum på Vestsiden og verftet på Kråkerøy. Du får et mer fullstendig bilde av byen når du ser festningshistorien og industrihistorien i sammenheng.

Fredrikstads historie i en tidslinje

Roald Amundsen ble født 16. juli 1872 på Tomta på Hvidsten i Borge, i dagens Fredrikstad.

Kirken i Gamlebyen ble gjenreist etter bybrannen i 1764 og innviet 22. september 1779.

Hvorfor ble Fredrikstad grunnlagt i 1567?

Fredrikstad ble grunnlagt ved kongelig dekret 12. september 1567 av kong Frederik II. Svenske styrker hadde brent Sarpsborg under den nordiske sjuårskrigen. Byen ble flyttet nedover Glomma i stedet for å bli gjenoppbygd på samme sted.

Den nye byen ble anlagt på gården Brubergs grunn på østsiden av elva. Sarpsborgs byprivilegier ble overført hit. Grunnleggelsen var dermed også en flytting av et eksisterende bysamfunn.

Hvorfor nevnes både 1567 og 1569?

1567 er grunnleggelsesåret. Navnet Fredrikstad er først dokumentert i et kongebrev datert 6. februar 1569 og viser til Frederik II. Det opprinnelige byområdet er dagens Gamlebyen i Fredrikstad, men festningsverkene kom senere.

Når ble Fredrikstad festning bygd?

Den permanente befestningen startet i 1663, da Frederik III godkjente planen. Fredrikstad var opprinnelig ubefestet, men hadde fått provisoriske forsvarsverk under Hannibalsfeiden i 1644–1645.

Tapet av Bohuslän til Sverige i 1658 flyttet svenskegrensen nærmere byen og økte Fredrikstads strategiske betydning. Willem Coucheron tegnet festningen etter det gammelnederlandske bastionsystemet, med bastioner og en bred, vannfylt vollgrav.

Den første permanente byggefasen varte til 1666. Etter at Johan Caspar von Cicignon ble guvernør i 1677, ble forsvarsanleggene utenfor hovedfestningen videreutviklet, blant annet ved Cicignon og det senere Kongsten fort. Året 1663 er derfor starten på byggingen, ikke ferdigstillelsen av hele anlegget.

Bybrann, krig og slutten på militær bruk

Brannen i 1764 var den alvorligste i byens historie. Nesten hele Østre Fredrikstad brant, også kirken og rådstua. Gamlebyens bebyggelse er derfor resultatet av flere perioder med gjenoppbygging.

I august 1814 kom festningen i direkte kamp og kapitulerte etter omtrent ett døgn. Den ble nedlagt som festning i 1903, mens militær virksomhet fortsatte fram til 2002. Du kan følge anleggets oppbygning i guiden til festningsverkene i Gamlebyen.

Hvorfor kalles Fredrikstad Plankebyen?

Tilnavnet kommer fra den omfattende eksporten av skåret og høvlet plank fra 1860-årene. Glomma gjorde det mulig å fløte tømmer fra innlandet til sagbrukene ved Fredrikstad og sende trelast videre sjøveien.

Da sagbruksprivilegiene opphørte i 1860, åpnet det for sterk vekst med dampsager og mer lokal foredling. Mellom 1860 og 1900 ble det anlagt 14 sagbruk og 18 teglverk sør for Rolvsøysund, ifølge kommunens kulturmiljøutredning. Industribyen vokste altså fram gjennom både trelastproduksjon og teglbrenning.

Arbeiderboliger og knubbhus

Industriveksten økte behovet for boliger. Knubbhus var karakteristiske arbeiderboliger ved sagbrukene, bygd av biter og rester av trelast murt med halmblandet leire. Historien om trelastbyen Fredrikstad handler derfor også om bosetting og hverdagsliv rundt industrien.

Hvorfor vokste sentrum fram på Vestsiden?

Forstaden på vestbredden ble opprettet i 1735, men den store veksten kom med industrialiseringen. Fra 1860-årene skjedde byveksten hovedsakelig på Vestsiden. Byens tyngdepunkt flyttet seg gradvis fra Gamlebyen til området der sentrum ligger i dag.

Jernbanen kom i 1879. Kirken som nå er Fredrikstad domkirke, ble innviet året etter. Den er oppført i rød tegl fra Mossins teglverk ved Sorgenfri og knytter byveksten til den lokale teglindustrien.

FMV: verftet som formet industribyen

Fredriksstad Mekaniske Verksted, vanligvis kalt FMV, ble grunnlagt på Kråkerøy i 1870 av Jens Jacob Jensen, Andreas Jensen og Knud Dahl. Verkstedet produserte først maskiner til trelastindustrien, dampmaskiner og kjeler. Skipsbygging ble senere en hovedvirksomhet.

FMV hadde opptil 2500 ansatte på det meste. Kværner overtok i 1981, og virksomheten ble slått sammen med Moss Verft i 1985. Verftet ble nedlagt i 1988, men deler av verkstedvirksomheten fortsatte i noen år etterpå.

Historien om Fredrikstad Mekaniske Verksted binder sammen trelastindustrien og skipsbyggingen. Denofa, som har bearbeidet råvarer i Fredrikstad siden 1912, viser samtidig at byens industrihistorie omfatter mer enn sagbruk og verft.

Fredrikstad under andre verdenskrig

Fredrikstad og de øvrige Østfoldbyene var under tysk kontroll innen 12. april 1940. Mot slutten av krigen fikk havna og slepebåtene en sentral rolle i Operasjon Polar Bear.

I 1945 ledet Inge Steensland en aksjon der 11 slepebåter ble kapret og ført til Sverige. Formålet var å hindre at den tyske okkupasjonsmakten brukte båtene til å blokkere og ødelegge havneanlegg i Fredrikstad og Moss.

Bruene og kommunesammenslåingen i 1994

Fredrikstadbrua og Kråkerøybrua åpnet i 1957 og knyttet bydelene tettere sammen. Fredrikstadbrua over Glomma ble en ny forbindelse mellom Østsiden og Vestsiden. Glemmen kommune ble slått sammen med Fredrikstad i 1964.

Fra 1. januar 1994 ble fem kommuner samlet: Fredrikstad, Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Glemmen var allerede en del av Fredrikstad og inngikk derfor ikke som en egen kommune i sammenslåingen. Grunnleggelsen i 1567 gjelder byen; sammenslåingen i 1994 gjelder kommunegrensene.

Sammenslåingen med fire nabokommuner i 1994 er en del av Fredrikstad kommunes historie.

Fredrikstad i dag: industri og ny byutvikling

Det tidligere verftsområdet ble solgt i 1998 og har senere fått boliger, skoler, idrettsanlegg, kultur og næringsvirksomhet. Dette er eksisterende bruk av området, mens FMV-vest er et område for videre byutvikling.

Kommunens veiledere for FMV beskriver rammene for den nye bydelen. Veilederne skal bidra til en helhetlig utvikling, men er ikke juridisk bindende. Planene må derfor skilles fra det som allerede er bygd.

Fredrikstad kommune hadde 86 459 innbyggere ved utgangen av andre kvartal 2026. Tallet gjelder kommunen, ikke det sammenhengende tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg. Oppdaterte tall finner du i SSBs kommunefakta for Fredrikstad.

Hvor kan du oppleve Fredrikstads historie?

Begynn i Gamlebyen med festningsverkene og museet. Fortsett til Vestsiden og det tidligere verftsområdet på Kråkerøy hvis du også vil se stedene som knytter historien til industri og nyere byutvikling.

Guiden til Fredrikstad Museum og museumsarenaene gir deg oversikt over stedene. Sjekk åpningstider og aktuelle omvisninger hos Østfoldmuseene, og fergeforbindelsen mellom Cicignon og Gamlebyen på kommunens ruteside for byfergene.

Tips: Regn med en halv dag hvis du vil kombinere festningsverkene med et museumsbesøk. Ta Vestsiden og verftsområdet som en egen etappe hvis du vil bruke tid på industrihistorien.

Ofte stilte spørsmål

Når ble Fredrikstad grunnlagt, og av hvem?

Kong Frederik II grunnla Fredrikstad 12. september 1567. Byen ble anlagt ved Glommas munning etter at svenske styrker brente Sarpsborg.

Hvorfor nevnes 1569 i Fredrikstads historie?

Navnet Fredrikstad er først dokumentert i et kongebrev fra 6. februar 1569. Navnet viser til Frederik II, men grunnleggelsesåret er 1567.

Når ble Fredrikstad festning bygd?

Den permanente befestningen startet i 1663 etter godkjenning fra Frederik III. Den første byggefasen varte til 1666, og anlegget ble utvidet senere.

Hvorfor kalles Fredrikstad Plankebyen?

Tilnavnet henger sammen med den omfattende eksporten av skåret og høvlet plank fra 1860-årene. Tømmeret kom ned Glomma og ble foredlet ved lokale sagbruk.

Når ble FMV grunnlagt og nedlagt?

Fredriksstad Mekaniske Verksted ble grunnlagt på Kråkerøy i 1870 og nedlagt i 1988. Deler av verkstedvirksomheten fortsatte i noen år etterpå.

Hvilke kommuner ble slått sammen i Fredrikstad i 1994?

Fredrikstad, Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy ble samlet i én kommune 1. januar 1994. Glemmen hadde blitt en del av Fredrikstad i 1964.

Kilder

• Store norske leksikon: Fredrikstad.
• Fredrikstad kommune og Asplan Viak: Temautredning kulturminner og kulturmiljø.
• Fredrikstad kommune: Fakta om Fredrikstad.
• Forsvarsbygg: Faktagrunnlag for festningsporteføljen – Fredrikstad festning.
• Store norske leksikon: Fredrikstad festning.
• Den norske kirke: Om Fredrikstad domkirke.
• Store norske leksikon: Fredriksstad mekaniske verksted.
• FMV Vest: Verftets historie og utviklingsplaner.
• Denofa: Om oss og bedriftens historie.
• Østfoldmuseene: Om Operasjon Polar Bear.
• Østfoldmuseene: Stor gave gir ny utstilling – Polar Bear på Fredrikstad Museum.
• Lovdata: Kommunal sammenslutning mellom Fredrikstad, Kråkerøy, Onsøy, Rolvsøy og Borge.
• Fredrikstad kommune: Veiledere for FMV.
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Fredrikstad.
• Østfoldmuseene: Fredrikstad museums samlinger og byhistoriske utstilling.
• Østfoldmuseene: Fredrikstad museum – Tøihuset.
• Fredrikstad kommune: Byfergene.