Jødedommen inneholder 613 bud, og sabbaten er den viktigste ukentlige påminnelsen om dette. Religionen har dype røtter i Midtøsten og er den eldste monoteistiske religionen i verden – grunnlaget for både kristendommen og islam.

Ikke ga glipp av disse

4 relaterte innlegg

Religionstype: Monoteistisk · Ursprung: Midtøsten · Viktigste helligdag: Sabbaten · Hellige skrifter: Tanakh · Matregler: Kashrut

Rask oversikt

1Bekräftede fakta
2Hva som er uklart
  • Det nøyaktige antallet «frykt ikke» i Bibelen
3Tidslinjesignal
4Hva som skjer videre
  • Rabbanittisk jødedom overlevde og er dagens jødedom

Tabellen under oppsummerer sentrale fakta om jødedommen fra pålitelige norske kilder.

Fakta om jødedommen
Faktum Detaljer
Eldste verdensreligion Ja, moder til kristendom og islam
Antall bud 613 mitzvot
Viktigste dag Sabbaten (fredag til lørdag)
Gudstro Én udelt Gud (Jahve)

Hva er det viktigste i jødedommen?

Kjernen i jødedommen er troen på én Gud, kalt Jahve eller Elohim. Denne troen på en eneste, udelt Gud skiller jødedommen fra mange andre religioner og la grunnlaget for både kristendommen og islam. (Wikipedia: Jødedom)

Tro på én Gud

Jødisk tro er tuftet på shema, bønnen som sier: «Hør, Israel: Herren vår Gud, Herren er én.» Dette setningen fra Femte Mosebok 6:4 er sentral i jødisk tro og daglig bønn.

Sabbaten som helligdag

Sabbaten er den viktigste helligdagen i jødedommen. Den varer fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag og minner om Guds hvile på den sjuende dagen i skapelsesberetningen. (Wikipedia: Jødedom)

Forholdet mellom Gud og folket

Jødedommen legger vekt på en spesiell pakt mellom Gud og det jødiske folket. Denne pakten innebærer at folket skal følge Toraens bud som tegn på sin trofasthet.

  • Én Gud (Jahve/Elohim) som kjernen i jødisk tro
  • Sabbaten som ukentlig påminnelse om pakten
  • Toraens 613 bud som livsguide

Det som skiller jødedommen fra mange andre religioner, er at troen ikke er atskilt fra hverdagen – den leves i konkrete valg ved hvert måltid og hver høytid.

Kort sagt: Troen på én Gud er hjørnesteinen, men jødedommen er like mye en religion som praktiseres – i hverdagslige valg som mat, høytider og sosiale relasjoner.

Hva er ikke lov å spise i jødedommen?

Kosher-reglene er en praktisk del av jødisk dagligliv som setter tydelige grenser for hva som er lov å spise. Ordet «kosher» betyr «passende» på hebraisk og beskriver mat som er tillatt ifølge Toraen. (Jødedommen.no)

Kashrut-regler

Toraen inneholder et direkte forbud mot å koke geitekid i morsmelk. Dette forbudet er blitt utvidet til å gjelde all blanding av melk og kjøtt. (Jødedommen.no)

Forbudte dyr

Kosher-regler tillater kun dyr med spaltede klover som tygger drøv. Storfe, sau og lam er eksempler på tillatte dyr, mens svinekjøtt og hest er aldri kosher uansett slaktemetode. (Matprat) Fjærkre er kosher, men ikke rovfugler. (Matprat)

Tilpasning av mat

Rituell slakt (sheḥita) er påkrevd for kosher kjøtt. I Norge er rituell slakt forbudt, så alt kosher kjøtt må importeres. Melk og kjøtt må skilles helt, med egne gryter og bestikk. (Matprat) Alle grønnsaker og frukt er kosher. (Matprat)

Kort sagt: For norske jøder innebærer kosher-reglene konkrete utfordringer: import av mat, fravær av lokale kosher-restauranter og behov for kreative løsninger.

Hvem skapte jødedommen?

Jødedommens opprinnelse er sentral for å forstå religionens utvikling og betydning. Religionen har dype røtter i Midtøsten, og Abraham regnes som stamfaren til den abrahamittiske tradisjonen. (Wikipedia: Jødedom)

Historisk opprinnelse

Jødedommen regnes som den eldste monoteistiske religionen i verden. Etter ødeleggelsen av templet i Jerusalem i år 70 e.Kr. overlevde fariseerne som rabbanittisk jødedom, som er dagens jødedom. (Wikipedia: Jødedom)

Abraham som stamfar

Abraham er felles stamfar for jødedommen, kristendommen og islam. Ifølge tradisjonen inngikk Abraham en pakt med Gud som dannet grunnlaget for den jødiske tro.

Moseloven

Toraen, som ifølge tradisjonen ble gitt til Moses på Sinai, inneholder de sentrale lovene og fortellingene som danner grunnlaget for jødisk tro og praksis.

Kort sagt: Jødedommens historie er preget av overlevelse – religionen har overlevd ødeleggelser, forfølgelser og spredning, takket være en sterk tradisjon for å bevare tro og praksis.

Hvor mange regler er det i jødedommen?

De 613 mitzvot i Toraen omfatter alt fra rituelle påbud til hygieniske regler og etiske prinsipper. (Daria.no)

Halakha

Halakha er den jødiske loven som omfatter alle religiøse påbud. Den regulerer alt fra høytider til sosiale relasjoner og personlig etikk.

613 mitzvot

De 613 mitzvot er delt i 248 påbud og 365 forbud. Disse dekker alle aspekter av livet, fra hvordan man feirer høytider til hvordan man behandler andre mennesker.

Daglig praksis

En jøde er en som er født av jødisk mor eller konverterer til religionen. Bar mitsva markerer guttens «konfirmasjon» når han fyller 13 år. (Daria.no)

Kort sagt: De 613 mitzvot er mer enn abstrakte regler – de er en levende tradisjon som former jødisk liv på alle plan.

Kan man drikke alkohol i jødedommen?

Alkohol er tillatt i jødedommen, og vin har en spesiell plass i religiøse seremonier. Under sabbaten og høytidene velsigner man gjerne vin eller druesaft gjennom kiddush-bønnen. (Wikipedia: Jødedom)

Alkohol i ritualer

Kiddush-bønnen takker Gud for å ha skapt frukten av vintreet, og vinen symboliserer glede og helligdom i jødisk tradisjon.

Vin i høytider

Under sabbaten og høytidene er det vanlig å drikke vin. Pesach-seder inneholder for eksempel fire glass vin som en sentral del av seremonien.

Moderation

Moderne jødisk praksis oppfordrer til måtehold med alkohol, i tråd med visdomsord fra ordtaksliteraturen som advarer mot overdrivelse.

Kort sagt: Alkohol er ikke forbudt, men jødisk tradisjon verdsetter måtehold – og i Norge tilpasser troende seg til lokale forhold.
Det som betyr noe

Over halvparten av jødene i Norge følger kosher-regler i en eller annen form. Selv når lokal praksis kompliserer tradisjonen, velger mange å opprettholde den – et vitnesbyrd om at religiøs praksis lar seg tilpasse utan å miste sin kjerne.

Hvorfor dette betyr noe

Jødedommen skiller seg fra mange religioner ved at troen ikke er atskilt fra hverdagen – den leves i konkrete valg ved hvert måltid og hver høytid.

Klarhet i materialet

Bekreftede fakta

  • Jødedommen er den eldste monoteistiske religionen
  • Sabbaten er den viktigste helligdagen
  • Kosher-regler forbyr svinekjøtt og krever rituell slakt
  • 613 mitzvot i Toraen
  • Alkohol tillatt, spesielt vin i ritualer

Hva som gjenstår uklart

  • Det nøyaktige antallet «frykt ikke» i Bibelen
  • Hvordan moderne jødiske bevegelser tolker enkelte regler

Kosher er hebraisk for «passende», og beskriver den maten som er passende for en jøde å spise.

— Jødedommen.no

Sabbaten tjener som en hviledag som samler hele familien.

— Wikipedia

Relatert lesning: Gud · høytider

Mens sabbat og kosher-regler former hverdagen, viser jødedommens regler i moderne samfunn hvordan tradisjoner tilpasses dagens liv.

Ofte stilte spørsmål

Hva er jødedommen?

Jødedommen er en monoteistisk religion som har sitt utspring i Midtøsten og er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene.

Hva er jødedommens symboler?

Jødedommens viktigste symboler inkluderer stjernen (Magen David), menora (sjuarmet lysestake), tefilin (bønneskjeder) og mezuza (dørposttegn).

Hva er jødedommens høytider?

De viktigste høytidene er sabbaten (ukentlig), Pesach (minne om utgangen fra Egypt), Sjabuót (mottagelsen av Toraen), Sukkot (løvhyttefest), Rosj hasjaná (nyttår), Jom Kippúr (forsoningsdag), Hanukka (lysfest) og Purim.

Hvordan er jødedommen utbredt?

Jødedommen har omtrent 15 millioner tilhengere globalt, hvorav omtrent 1000 i Norge. De største jødiske befolkningene finnes i Israel og USA.

Hva står 365 ganger i Bibelen?

Ifølge jødisk tradisjon står «frykt ikke» 365 ganger i Bibelen – én gang for hver dag i året – som en påminnelse om at Gud er med mennesket hver dag.

Hvem tror jøder på som Gud?

Jøder tror på én eneste Gud, kalt Jahve eller Elohim. Denne troen på en udelt Gud er kjernen i jødedommen og grunnlaget for shema-bønnen.

Hva er halakha?

Halakha er den jødiske loven som omfatter alle religiøse påbud og regulerer alt fra høytider til sosiale relasjoner. Den bygger på Toraen og Talmud.