Plankebyen Fredrikstad: sagbruk, tømmerfløting og trelast

På denne siden

Hvorfor kalles Fredrikstad Plankebyen?

Tilnavnet kommer fra produksjonen og handelen med planker og bord. Tømmer fra innlandet ble fløtet ned Glomma, foredlet ved sagbrukene og sendt videre med skip. Ved elvas utløp kunne byen knytte sammen råvarer, produksjon og eksport.

Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 og var lenge preget av festningen og garnisonen. Fra midten av 1800-tallet vokste industrien. Du finner bakgrunnen i Fredrikstads historie.

Da sagbruksprivilegiene opphørte i 1860, ble det friere adgang til å starte sagbruk for eksport. I 1860-årene økte produksjonen og eksporten av planker og tegl, samtidig som bebyggelsen på vestsiden av Glomma vokste.

Hvordan foregikk tømmerfløtingen i Glomma?

Tømmerfløting er transport av stokker på vannet. Stokkene fulgte vassdraget fra skogområdene til anlegg der de ble samlet og sortert før videre transport. Glomma var dermed både elv og transportåre for trelastindustrien.

Merkeøkser og lenser holdt orden på tømmeret

Tømmer fra forskjellige kjøpere kunne følge samme vannvei. Derfor fikk stokkene innslåtte symboler med merkeøkser. Merkene viste hvem tømmeret tilhørte og gjorde det mulig å sortere stokkene ved lenseanleggene.

1. Merking: Stokkene fikk kjøperens kjennetegn før fløtingen.
2. Transport: Tømmeret fulgte vannveien nedover vassdraget.
3. Samling: Lenser holdt tømmeret samlet.
4. Sortering: Stokkene ble skilt etter merkene og fordelt til kjøperne.

En tømmerlense inngikk altså i et transportsystem, ikke bare som en sperring i elva. Sorteringen sørget for at sagbruk og andre mottakere fikk tømmeret de hadde kjøpt.

Hvorfor ble fløtingen lagt utenom Sarpsfossen?

Sarpsfossen var en hindring på veien til Fredrikstad. Tømmer kunne bli knust i fossen, selv etter at det var bygd tømmerrenner. En annen transportvei skulle redusere skadene.

Den 10. oktober 1905 vedtok Fredrikstad Tømmerdirektion å flytte fløtingen til Glommas vestre arm gjennom Mingevannet, Vestvannet og Visterflo. Eidet tømmertunnel ble en del av denne løsningen. Dette var en omlegging av transportveien, ikke slutten på tømmerfløtingen i Glommavassdraget.

Normannsaga og Røds Brug på Glombo

Normannsaga er et konkret eksempel på sagbruksindustrien ved elvas utløp. Grosserer Otto Normann etablerte saga på Glombo i 1874, i et område der det allerede hadde vært tømmerlenser siden 1700-tallet.

J.N. Jacobsen var firmaet til Julius Nicolai Jacobsen. Etter sagbrukets nedleggelse ble det bygd infrastruktur for skipsbygging på området, men Standard Skibsbyggeri kom ikke i gang med produksjonen.

Hvor ble trelasten eksportert?

Storbritannia var et særlig viktig marked for trelasten fra Fredrikstad. Fredrikstad kommune beskriver engelske skip som et vanlig syn i byen. Havna ga sagbrukene forbindelse til kjøpere utenfor Norge.

Trelasthandelen ga også grunnlag for høvlerier, skipsverfter og reperbaner, der det ble laget tau. Plankebyen utviklet seg dermed gjennom flere sammenknyttede næringer. Fredrikstad Mekaniske Verksted er en annen del av byens industrihistorie.

Hvor kan du se spor etter trelasthistorien?

Innseilingen og ballastparken på Kråkerøy

Betongelementene i ballastparken ved Innseilingen er spor etter Standard Skibsbyggeris anlegg etter overtakelsen i 1918. De er ikke rester av selve Normannsaga. Stedet viser overgangen fra sagbruk til planlagt skipsbygging på Kråkerøy.

Eidet tømmertunnel i Sarpsborg

Eidet er et bevart anlegg som forklarer hvordan tømmertransporten ble løst utenom fossen. Bruk Sarpsborg kommunes informasjon om tømmertunnelen når du planlegger en tur til området.

Elva og Gamlebyen

En tur langs elva gir deg den geografiske sammenhengen mellom vassdraget og sjøen. Kombiner gjerne turen med Gamlebyen for å forstå forskjellen mellom den eldre festningsbyen og industribyen som vokste fram på 1800-tallet.

Rammesaga på Norsk Teknisk Museum

Norsk Teknisk Museum i Oslo viser en rammesag som ble brukt ved Sanne & Solli Brug nær Sarpsborg fra 1860 til 1925. Saga hadde flere sagblader i en ramme og kunne skjære flere planker samtidig. Den gir deg et konkret innblikk i maskineriet bak trelastproduksjonen.

Et annet historisk besøksmål i Fredrikstad er Roald Amundsens fødested i Borge, der du finner Skipperhuset og minnebautaen.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor heter Fredrikstad Plankebyen?

Tilnavnet kommer fra sagbrukene og trelasthandelen. Tømmer fra innlandet ble skåret til planker og bord og eksportert fra byen.

Hvordan ble tømmeret sortert etter fløtingen?

Stokkene hadde innslåtte merker som viste hvilken kjøper de tilhørte. Ved lenseanleggene ble de sortert og fordelt til mottakerne.

Hva var en tømmerlense?

En tømmerlense samlet og holdt tilbake tømmer i vannet. Ved sorteringsanlegg ble stokkene skilt etter eiermerkene før videre transport.

Hvem var Julius Nicolai Jacobsen?

Han drev trelastfirmaet J.N. Jacobsen, som overtok Røds Brug på Glombo etter konkursen i 1888.

Er betongelementene ved Innseilingen rester av Normannsaga?

Nei. Saga ble revet i 1919. Betongelementene stammer fra Standard Skibsbyggeris anlegg, som kom etter sagbruket.

Hvor ligger Eidet tømmertunnel?

Den ligger i Sarpsborg kommune og forbinder Isnesfjorden i Vestvannet med Visterflo. Tunnelen er 3 170 meter lang og ble anlagt for tømmertransport utenom Sarpsfossen.

Kilder

• Fredrikstad kommune: Fakta om Fredrikstad – grunnleggelsen, sagbruksveksten, eksportmarkedet og støttenæringene.
• Fredrikstad kommune: Historien om Fredrikstad – industriveksten og utviklingen på vestsiden i 1860-årene.
• Anno Norsk skogmuseum / DigitaltMuseum: Merkeøks – merking av tømmer og sortering ved lenseanlegg.
• Lokalhistoriewiki: Eidet tømmertunnel – vedtaket i 1905, transportveien og tunnelens konstruksjon.
• Sarpsborg kommune: Opplev Sarpsborg – tømmertunnelen som industriminne og tunnelens lengde.
• Værste: Historien bak området Innseilingen Fredrikstad – Normannsaga, Røds Brug og overgangen til skipsbygging.
• Norsk Teknisk Museum: Sagbruk og treforedling i Norge – rammesagas funksjon og saga fra Sanne & Solli Brug.